På knærne etter huggorm

Tekst og foto: Svein E. Børresen/NN

Den er ikke blant de mest populære, men som naturfotograf er det moro å lure seg inn på den. Det er særlig på våren vi kan få fine bilder av den. Da er sola viktigere enn eventuelle farer. Men vi må utvise forsiktighet.

Nå tilhører ikke orm blant de mest populære artene i skandinavisk natur. Ikke desto mindre er de her. Naturfotografen har motiver i disse også. Men de forskjellige krypdyrene er ikke alltid lette å se. De stikker seg vekk så fort de kjenner vibrasjoner i marken. Så det er viktig å gå veldig forsiktig. Det er spennende å bruke noen dager blant orm. Selv bruker jeg en uke eller to hver vår på hoggorm.

Hoggormen er lett å se når den ligger på vissent fjorårsgress

Sola får fart i kroppen

På våren, når sola begynner å varme, kommer hoggormen fram fra vinterhiet sitt. Når snøen tiner fra nedgangshullet kan den nyte vårens første solstråler. Og det er nettopp sola som får liv i vinterkalde krypdyr. De er vekselvarme organismer, noe som betyr at temperaturen i kroppen er lik den i luften. Hoggormen må ha sol for å få fart i kroppsfunksjonene igjen. Derfor er det i nærheten av hiet vi kan få de beste opptakene av vår eneste giftslange.

For å finne områdene ormen har tilhold må vi rett og slett lete. Sydvendte hellinger med steiner er fine steder. Eller blant einer og fjellrabber ute ved kysten. Men bli ikke skuffet hvis den ikke dukker opp første dagen. Gjør den det er det bare flaks! Så det er bare å fortsette letingen. Hoggormen kan ligge og sole seg på flere underlag: På vissent gress (her er det lett å se den), i vissen lyng (her er det vanskelig å se den) eller oppe i en einer. Det viktigste er at den ligger i sola. Den beveger seg heller ikke langt fra hiet sitt tidlig om våren. I mange tilfeller bare en halv meter. Og når den kveiler seg på sin faste soleplass, blir den der. Den beveger seg bare etter sola. Grunnen til at den ligger i nærheten av hiet er fordi den trekker ned til sitt frostfrie sted på kvelden. Vårnettene kan komme med kuldegrader. Er ormen i friluft da, fryser den i hjel.

Men langt vanskeligere når den ligger i vissen lyng.

Den er på vakt

Når vi kommer inn på en orm vil vi i de fleste tilfeller skremme den. Men ikke fortvil! Vi setter oss bare ned og venter. Det tar ikke lange tiden før den er framme på sin faste plass igjen. Hvis vi kjenner til stedene ormen ligger og soler seg, rigger vi bare opp utstyret før ormen kommer tilbake. Men finn en behagelig sittestilling. Når ormen er skremt en gang er den på vakt. Den minste bevegelse vil få den av gårde på nytt. Og da må vi virkelig smøre oss med tålmodighet. Når hoggormen er på vei tilbake etter å ha blitt skremt kommer den også meget forsiktig. Det kan ta lang tid før den ligger der den vil. Vi må også huske på å nærme oss i så lav posisjon som mulig. Kryp på alle fire med kameraet foran deg hvis du kan. Går vi oppreiste har vi små sjanser å komme på fotohold.

Her vil jeg komme med et lite tips: Å sitte og holde på kameraet i lengre tid blir slitsomt, derfor er det viktig å ha et stativ. Et stativ hvor bena kan slås helt ut er å foretrekke, men uansett er et hvilket som helst stativ bedre enn frihånd. Jeg tar selv mange av hoggormbildene på frihånd. Men det er når jeg rusler stille rundt for å se etter dem. Når jeg sitter og venter er stativet en selvfølgelighet.

Tilbringer vinteren sammen

Nede i hiet kan det ligge mange sammen. Opp til 20-30 stykker kan tilbringe vinteren nede i jorden, men det er ikke ofte det er så mange. De som sover vintersøvnen sammen, ligger også i nærheten av hverandre når de soler seg. Selv har jeg mange ganger opplevd at en hoggorm kryper mellom beina mine når jeg sitter på huk og fotograferer en annen. Men det ser jeg på som ren og skjær tillit.

Hoggormen ligger gjerne flere sammen om våren. På den måten hjelper de hverandre med varme.

Det kan oppstå mange artige episoder når vi fotograferer hoggorm. Er vi heldige kan vi se flere hoggormer ligge på hverandre. Selv ser jeg det hver eneste vår. Det har ingenting med seksuell legning å gjøre, men ved å ligge på denne måten hjelper de hverandre med varme. Et fint samarbeid for å komme til hektene igjen.

Ligger ormen åpent og lett synlig kan det være en fordel å begynne å jobbe med en moderat tele. Da er vi sikre på å få bilder. Selv bruker jeg mye en 70-300 til fotografering av hoggorm. Alle hoggormer er individualister. Noen tåler nærgåenhet, andre ikke! Finner vi en som ikke er så skvetten, kan vi skifte brennvidder etter hvert som vi nærmer oss. Til slutt sitter vi med makroen på kloss hold. Hoggormen er ganske sikkert oppmerksom på oss. Særlig er det sikkert hvis den løfter hodet og begynner å lukte på luften med tungen. Men sitt bare rolig, den er bare ekstra oppmerksom.

Jeg oppfordrer til noen dager på fotojakt etter hoggorm. Det er utfordrende, moro og spennende. Og den er ikke farlig! Utviser vi enkel forsiktighet kan vi få mange fine opptak.

Det eneste hoggormen er interessert i tidlig om våren er å få nok solvarme på kroppen. Det er viktig å få fart i kroppsfunksjonene etter vinteren. Denne utnytter en lun plass under en einer, men samtidig varmen fra fjellet.