Tekst og Foto: Svein E. Børresen/NN

Det er viktig å kunne fortelle historier med bildene vi tar. De får en større verdi enn bilder tatt «i løs vekt». Selv tar jeg gjerne turer i skog og mark uten kamera for å få inspirasjon til nye prosjekter å arbeide med. Bildeserien jeg viser her er bare en liten del av hva naturen har å fortelle oss.

Foto: Svein E. Børresen

Forskjellige sopper hjelper til med nedbrytningen av veden.


Like bak leiligheten min ligger skogen. For et par år siden ble det tatt ut tømmer, og en stor hogstflate kan jeg skimte mellom trærne fra verandaen. Men på andre siden av hogstflaten mot vest står fortsatt skogen halvmørk og stemningsfull. Jeg liker meg inne mellom de høye trestammene. Her er det fredfullt og stille og skogen gir meg både motiver og ro. Det står mye sopp her inne, men få planter som trives her. De vil ha mer lys for og vokse. Særlig om høsten står et stort antall sopper i mange farger på skogbunnen.

Det er mye sopp på skogbunnen. Her står et knippe med brunskjellslørsopp.

Det er mye sopp på skogbunnen. Her står et knippe med brunskjellslørsopp.


Angrepet av brunråte

En dag fikk jeg ideen om å lage en bildeserie om trær. Ikke noen stor serie, men en serie som viser en liten del av treets liv. Det ligger mange trær over ende, og de fleste av dem har vært angrepet av brunråte. Den forårsakes av en sopp som kalles rødrandkjuke. Skogeierne er naturlig nok ikke særlig glad i den soppen.

Rødrandkjuke

En dag angripes trærne av rødrandkjuke. Den er årsaken til brunråte i veden.


På et område er det ekstra fuktig. Lyset slipper sjelden gjennom og de døde trærne har et tykt lag mose over stammene. Trærne er så råtne og fuktige at jeg kan grave meg gjennom dem med fingrene. Sakte, men sikkert går trestammene tilbake til næring for det levende livet.

Disse trærne går tilbake til næring for det levende livet.

Disse trærne går tilbake til næring for det levende livet.


I de senere årene har det blitt viktig for meg å være en naturvandrer med ryggsekk og kamerautstyr. Å kunne vandre langs tråkk og sti uten spesielle mål gir meg mye. Dessuten kan det dukke opp mye interessant på slike turer. Derfor har det også blitt viktig å lete etter historier til bildene jeg tar. Det var ikke så viktig før, men det gir meg mer når jeg kan fortelle en historie. Kanskje har bildet et budskap, eller enda bedre – en nyhet! Historiene må ikke være noe sensasjonelt, men helt dagligdagse hendelser jeg møter ute i marka. Naturen forteller historier til oss over alt, og det er en spennende utfordring å finne dem.

Bokfinken er en karakterfugl inne i den tette og halvmørke barskogen.

Bokfinken er en karakterfugl inne i den tette og halvmørke barskogen.


Får en større verdi

Bildene til denne artikkelen viser treet fra det står friskt til det ikke er mer enn en liten forhøyning igjen i skogen. Treet har gått tilbake til næring. Det er givende å arbeide med prosjekter, og det er spennende å fortelle historier med bildene. Disse bildene kan sikkert brukes hver for seg, men sammen gir dem en større mening. De får ganske enkelt en større verdi. Jeg kan også fortelle at jeg ofte går turer i skog og mark uten kamera. Henger kikkerten på brystet, tar med litt kaffe og sjokolade, og bruker noen timer for å se. Ja, jeg gjør faktisk det! Når jeg går med kamerautstyret er blikket på evig jakt etter motiver. Når jeg ikke har med kamerautstyret ser jeg på en helt annen måte. Jeg får med detaljer jeg ellers ikke ville sett. Disse turene er verdifulle fordi jeg får inspirasjon til nye artikler og bildeprosjekter.

Vinterstemning

Leave A Comment